HOME TLAXCALA
The Translators’ Network for Linguistic Diversity
TLAXCALA'S MANIFESTO  WHO WE ARE  TLAXCALA'S FRIENDS   SEARCH 

SOUTH OF THE BORDER  (Latin America and the Caribbean)
IMPERIUM  (Global Issues)
THE LAND OF CANAAN  (Palestine, Israel)
UMMA  (Arab World, Islam)
IN THE BELLY OF THE WHALE  (Activism in the Imperialist Metropolis)
PEACE AND WAR  (USA, EU, NATO)
THE MOTHER CONTINENT  (Africa, Indian Ocean)

TYPHOON ZONE  (Asia, Pacific Basin)
WITH A K AS IN KALVELLIDO (Diary of a Proletarian Cartoonist)
STORMING BRAINS  (Culture, Communication)
UNCLASSIFIABLE  
TLAXCALAN CHRONICLES  
TLAXCALA'S REFERENCE ZONE   (Glossaries, Dictionaries, Maps)
LIBRARY OF AUTHORS 
GALLERY 
TLAXCALA'S ARCHIVES  

06/12/2020
Español Français English Deutsch Português Italiano Català
عربي Svenska فارسی Ελληνικά русски TAMAZIGHT OTHER LANGUAGES
 
Et virus som kom fra Norge

Konsekvensene av «det chilenske miraklet»: laksefarmene og privatiseringen av havet


AUTHOR:  Raúl ZIBECHI

Translated by  Ragnar B. Johannessen


Det såkalte «Chilenske Miraklet» hviler på tre ting: høye kopperpriser, celluloseproduksjon bygget opp under diktaturet til Pinochet og laksindustrien, som har vokst frem under demokratiet etter ham. Men overfisket har skapt en alvorlig krise, med store problemer  for helse, miljø, samfunn og økonomi.

Litt over et tusen kilometer sør for Santiago, fra Puerto Montt og over Chacao-kanalen med båt, ligger øyen Chiloé, hvor brede sletter og store fjell er dekket av frodige grønne vekster i mange farger. De spirer friskt frem, på grunn av rikelige mengder med regn fra sør. Om våren frembringer denne symfonien i grønt tallrike ville planter i utallige nyanser av gult, purpur og rødt, og myrteblomster, eiketrær, hasseltrær  og pangue  (chilensk rabarbra) vokser frem i hellingene.

Hvert år tar alle disse plantene imot 2500 millimeter regn. De dekkes av bregner og mose, og sammen med de særegne trærne, danner skaper de en nesten hemmelighetsfull atmosfære. Den store artsrikdommen på denne øyen, og forekomsten av særegne dyr og planter, gjorde et dypt inntrykk på Charles Darwin da han besøkte øyen på attenhundretallet. Han mente på denne tiden at poteten hadde sin opprinnelse på Chiloé. Selv om det senere ble klart at den kom fra det sørlige Peru, har øyen idag 400 varianter av potet, de samme som spises og er vanlige overalt ellers i verden idag.

Men denne isolerte øyen hadde ikke bare en imponerende rikdom og mangfold av livsformer, som også inkluderte den særegne ponnien Chilote, som bare er 125 cm høy, og dessuten den chilenske Pudu, verdens minste hjort. Den isolerte beliggenheten har også gjort at  Chiloé har særegne språkformer og uttrykk, håndverk, små, familieeide fiskeforedlingsbedrifter, og dessuten en særegen arkitektur som bruker taksten laget av tre. Kirkene, som er inspirert av byggeskikkene i Bayern, og husene som er bygget på pæler, kunne tyde på at disse tradisjonene har vært sterkere her enn andre steder.

Dette paradiset i det sørøstlige Stillehav er et av de mest produktive marine områder i verden. Selv om arealet her bare er i underkant av 1% av verdens samlede havoverflate, trekker dette området til seg 25% av verdens fiskeflåte, påpeker miljøorganisasjonen Ecoceanos [1]. En slik produktivitet bare måtte virke attraktiv for forretningsdrivende fra hele verden, som så frem til stor fortjeneste av investeringene sine. 

For femten år siden, fikk øyen  Chiloé og området rundt Puerto Montt en kraftig vekst i antall oppdrettsanlegg og i særlig grad for laks. De store investeringene til næringsdrivende fra Nord-Europa og Japan gjorde at oppdrettsnæringen i Chile vokste med 15% i året. Den ble altså tretten ganger større på bare femten år. Chile eksporterer laks til USA, Japan og EU for omkring 2,5 milliarder dollar i året. Når en så tar i betraktning produksjonen av kopper og cellulose, ser en hvordan det er mulig at Chile har hatt en eksportøkning på 70%, og hvorfor det snakkes om «det chilenske miraklet».

Chile ligger på femteplass i verden når det gjelder eksport av marine produkter, syvende med hensyn til fiskeriprodukter, og på andre (etter Norge) som eksportør av laks. Dette skyldes bare én eneste ting: Lakesoppdretten i Chile har de laveste produksjonskosnadene i verden.

Akilleshælen [*]

Den 27. mars, 2008, hadde New York Times en artikkel med overskriften: «Laksevirus avslører metodene i Chile». [3] Det ble stor skandale. Artikkelen skrev at millioner av laks var i ferd med å dø av virusinfeksjon (ILA -Infeksiøs Lakseanemi), og at krisen gjore at tusener av arbeidstakere i bransjen mistet arbeidet.

«Oppdrett av laks i overbefolkede merder forurenser vannet, og produserer potensielt usunn fisk,» la rapporten til. Prof. Felipe Cabello ved Institutt for Mikrobiologi og Immunologi ved New York Medical School pekte på at der var en «gjennomgående mangel på helsekontroll i besetningene», og forklarte at «parasittiske infeksjoner, virusinfeksjoner spres når fisken blir stresset og merdene står for nær hverandre.» Han hevdet dessuten også at man i Chile bruker mye antibiotika på fisken, og at noen av dem var forbudt i USA.

Tar man i betraktning at 30% av Chile sin eksport går til USA, skjønner man at rapporten i New York Times vakte oppsikt. Det norske selskapet Marine Harvest, som er verdens største produsent av oppdrettslaks, og som eksporterte 20% av Chile sin laks, innrømte at ILA-viruset kunne tilbakeføres til deres oppdrettsanlegg og at det også skyldtes den omfattende bruken av antibiotika i Chile. Artikkelen fortsatte med å si at «Lakseavføring og pellets bruker opp oksygenet i vannet, noe som gjør at andre arter dør, og at sykdommer spres.»

I betraktning av de store miljø- og helsemessige problemene i næringen, er svaret fra verdens største lakseprodusent oppsiktsvekkende: «Så lenge alle har tjent gode penger, og alt er gått bra, er der ingen grunn til å sette igang med strengere tiltak,» sa Arne Hjeltenes, talsmann for Marine Harvest i Oslo. [4]

I 2005 ga OECD (Organisasjon for Økonomisk Samarbeid og Utvikling) ut en rapport med sterk kritikk av den chilenske lakseindustrien. Den tok opp tre ting: fiskeflukten (over én million fisk i året), bruken av soppdrepende midler, som giftstoffet malakittgrønt (forbudt siden 2002), og den overdrevne bruken av antibiotika. Prof. Cabello vurderte det slik at Chile bruker fra 70 til 300 ganger mer enn Norge, og at det i Chile er et svart marked for lakseantibiotika. [5]

De neste dagene ga President Bachelets regjering støtte til lakseindustrien, da hun var bekymret over eventuelle konsekvenser for investeringsviljen til de utenlandske investorene, og en mulig reduksjon av eksporten. [6] Til tross for dette falt likevel eksporten med mellom 30 og 50%, og 20 000 arbeidstakere (av en total på 50 000) ble oppsagt. Industrien opplevde en alvorlig krise fordi havbruksnæringen ble ute av stand til å betale banklånene sine da produksjonen gikk ned.

Imidlertid er alt det som har hendt de siste par årene (viruset ble oppdaget i 2007) vært forutsett i diverse studier og forskningsarbeider.

Verdens laverste produksjonskostnader

Hovedforklaringen til de lave kostnadene i Chile er dårlige arbeidsforholdene for de 50 000 arbeiderne i bransjen. Lakseindustrien er den verste med hensyn til antall arbeidsulykker, og bekreftede tall fra Sjøforsvaret og Arbeidsdirektoratet viser at 42 arbeidstakere er drept eller har druknet. I perioden 2003- 2005, ble det bare gjennomført 572 varslede inspeksjoner, men likevel ble det utskrevet bøter i over 70% av disse tilfellene. [7]

De fleste problemene dreier seg om hygiene og sikkerhet på arbeidsplassen, både ute på merdene og inne i foredlingsindustrien på land. To tredeler av bedriftene gjør seg skyldige i brudd på arbeidsbestemmelsene, og der en utstrakt tendens til uformelt å sette de farligste oppgavene ut på anbud til utenforstående. Kvinner, som utgjør 70% av arbeiderne i hele sektoren, og 90% av arbeiderne i fiskeforedlingen, klager over kulde, fuktighet, trange arbeidsplasser, og mangel på sanitæranlegg. Gravide arbeider under de samme forholdene, og noen av dem er blitt sagt opp.

Dykkerne har de farligste jobbene. Av de 4000 som var i arbeid i 2007, har bare 100 fått autorisert opplæring i tråd med internasjonale standarder. [8] Bruk av underleverandører og problemer med finansiering har gjort at bare mellom 13 og 15% av arbeiderne er medlem av en fagforening.

Arbeiderne er ikke de eneste som har klaget. Det har turistindustrien og familiebedrifter i fiskeforedlingen også. Helt til 2005, ble nesten 5000 hektar sjøområde (innsjøer, fjorder, kanaler og elvemunninger) tildelt lakseselskapene. (Det norske Marine Harvest fikk seg tildelt over 1215 hektar, sånn helt for seg selv.)  Dette er nøyaktig de samme områdene som er av interesse for turistindustrien, og hvor der bor folk som lever av fiske.

Når en tar for seg klagene, så ser en at det går på dette med forurensning og den massive lakseflukten (to millioner i 2004), noe som bidrar sterkt til spredning av smittsomme sykdommer. Disse er farlige både  for andre fiskearter, for ville arter på land såvel som for mennesker. Det mest urovekkende og skandaløse er likevel den massive bruken av antibiotika.

Prof. Cabello hevder at bruken av antibiotika i havbruket kan føre til resistens, noe som kan gi generasjoner av resistente bakterier, farlige for både mennesker og dyr. [9] I både Japan og USA er det flere ganger oppdaget rester av antibiotika i chilensk laks. En av hensiktene med antibiotika er å få septikemi under kontroll ved bruk av quinoloner. Resistensen mot disse kjemikaliene øker urovekkende rundt om i verden.

Under et seminar organisert av Ecoceanos i mars 2007 i Puerto Montt, la direktøren for Institutt  for Kjemi & Farmasi frem overbevisende funn som tydet på at der var en økning av bakterieresistensen i sykehusene i Puerto Montt og Castro (i Chiloé). I førstnevnte økte resistensen mot ciprofloxacin i perioden 1999-2003 med 2,6-9%, og i Castro varierte den mellom 4,4 og 8,3%. [10]

Produsentenes beslutning om å få ned kostnadene og øke kapasiteten maksimalt har ført til «et minimalt bidrag til vitenskapelig forskning, stor konsentrasjon av anlegg, og ensidig bruk av, og manglende variasjon i bruken av av antiparasittmidler som emamectin benzoat og kjemikalier mot mikrober. Beslutningen har også ført til en manglende respekt for grunnleggende miljø- og helsemessige hensyn. [11]

Andre alvorlige problemer er knyttet til områder der det produseres fiskegarn og til utslippene fra denne produksjonen. I området nær Aysén (sør for Chiloé) utstedte de chilenske miljømyndighetene bøter til hver eneste produsent i 2005, og i området ved Lagos (som hører inn under Puerto Montt), ble mer enn 50%  ilagt bøter for ulovlig håndtering av industrielt avfall. I 2006, var ingen av utslippene i Los Lagos i pakt med bestemmelsene, noe som medførte at 30 av de 49 bedriftene ble stengt.

Juan Carlos Cárdenas, veterinær og direktør for Ecoeanos, hevder at «de flernasjonale europeiske selskapene gjør i Chile ting de ikke får lov til i deres egne land.» [12] Det er en utbredt oppfatning at Chile er et av de siste områder hvor flernasjonale selskaper innen fiske, gruveindustri og skogdrift kan få utfolde seg mer eller mindre fritt. Pueto Montt-regionen og Chiloé har en konkurransefordel i forhold til Nord-Europa fordi vannet er varmere, og gjør det mulig med en høyere produktivitet. Konsentrasjonen av anleggene er det som har forårsaket de største problemene: «Her på dette 300km store området har vi 600 anlegg, med 120 millioner fisk, som produserer samme mengde som på de gjør på et ett tusen kilometer langt område i Norge,» forklarer Cárdenas.

Laksen vokser i merder som er 30 meter brede og 60 meter dype. Den høye produktiviteten fikk lakseeksporten opp fra 190 millioner dollar i 1991 til 2,4 milliarder i 2008. Prisene er uslåelige: Chile produserer laks til 2,9 dollar pr. kilo, mens prisen på det internasjonale markedet er 7,9 dollar. «Men her i Chile får vi 10 dollar pr. kilo i supermarkedene, enda mer enn i New York,» hevder Cárdenas.

Siden områdene ved Puerto Montt og  Chiloé nå er forurenset, trekker laksebedriftene lengre sørover, mot Aysén-provinsen og Magellanes. Men forurensningen følger dem som en skygge, og ILA-viruset er alt påvist i området, noe som kunne tyde på at det spredte seg 2000 km på ti måneder, ifølge Cárdenas. Han legger til at «intet av dette ville ha skjedd om ikke Staten hadde vært så passiv og hvis ikke korrupsjonen var så utbredt.

Dette blir helt åpenbart når en ser på bare ett forhold: ifølge selskapet Marine Harvest (deres siste årsberetning), brukte de i Norge, i 2007, 0,02 gram antibiotika pr. tonn ferdig produsert laks. Samme år brukte de 732 gram pr. tonn i Chile. I 2008 var tallene 0,07 i Norge, og 560 gram i Chile. [13] Dette vil da si 36 tusen ganger mer i 2007, og 8 tusen  i 2008 i deres anlegg i Chile, uten at autoritetene stilte spørsmålstegn ved dette.

I juli ifjor frigjorde regjeringen en rapport fra 2008, bestilt av organisasjonen Oceana, som viste at lakseindustrien i Chile brukte 325 tonn medikamenter, mens verdenseneren Norge bare brukte ett tonn. Rapporten bekrefter at henimot 40% av disse antibiotikaene hører til quinolon-familien, medikamenter som er forbudt av FDA (Food & Drug Administration) i USA. [14]

Prof. Cabello hevder at ILA-viruset antakelig kom til Chile fra Norge i 1996, og at spredningen av det «antakelig var gjort lettere på grunn av det store antallet med virus generert under de elendige sanitære forholdene i de Chilenske anleggene. [15] Fra et biologisk perspektiv, er det som hendte i Chile å sammenligne med svineinfluensa-viruset.

Privatiseringen av havet

«Vi omdanner offentlige goder til finanskapital,» sier Lucio Cuenca fra Institutt for Studier av Konflikter i Latinamerica. [16] Dette er blitt gjort med myndighetenes vesignelse i mange år. Et eksempel:  I april 2007 vedtok det chilenske Parlamentet en rapport fra Fiskeri-, Landbruks- og Naturressurskommitéen, som hevdet at den chilenske lakseindustrien «arbeider i tråd med de høyeste standarder i verden (inkludert de miljømessige) som kreves av det moderne markedet den forsyner.»

Denne rapporten ble vedtatt med 67 for, 1 stemme mot, og 1 avholdende. Først tre måneder senere ble det erklært epidemi (p.g.a. ILA-viruset), men det manglet ikke på dem som hevdet at dette hadde man visst om alt i lang tid.  Hvordan det nå enn er, unnlatelsessyndene til det chilenske Parlamentet synes helt åpenbare.

Nylig hendte det noe som viser alle disse problemene tydelig. Felipe Sandoval ble statssekretær i Fiskeridepartementet under Ricardo Lagos-regjeringen (2000-2006). Fra denne posisjonen fremmet han privatiseringen av den statlige fiskeindustrien. Han er nå formann i Laksekomitéen og Jordbrukssammenslutningen (Cluster Acuícola), hvor det både sitter bedriftsledere og representanter for Staten. Denne komitéen har i oppgave å gjennomføre flyttingen av lakseindustrien. Han representerer President Michelle Bachelet i laksespørsmål.

Den 5. februar 2009, anklaget Fylkesrevisjonen i Valparaíso Sandoval for å ha forbrutt seg mot normer og regler for god offentlig administrasjon ved å ha delt ut $740.000 av offentlige midler mot falske kvitteringer da han var statssekretær i Fiskeridepartementet. Anklagen fra Fylkesrevisjonen kom midt under debatten om den nye Fiskeri- og Jordbruksloven som la frem nye regler for denne delen av industrien. Den 21. juni, utstedte Bachelets regjering så et dekret hvor det ble krevd at anklagene mot Sandoval måtte frafalles, og hvor det ble hevdet at fordi dette lå så langt tilbake i tid, måtte han frikjennes fra ansvar.

Ifølge rapporten til Ecoceanos News av 3. august, har Sandoval forsynt lakseindustrien med kreditter for 450 millioner dollar, hvor 60% kom fra chilenske skattebetales penger. Det det dreier seg her om er at Staten spiller på lag med industrien, på tross av at den har vist seg helt ute av stand til å vise den minste respekt for lover og regler vedtatt for arbeid, miljø og helse. 

Den nye fiskeriloven er et forsøk på å få nytt liv i lakseindustrien igjen ved å overføre permanente rettigheter til havområde til denne næringen. [17] Ifølge Finansminister Hugo Lavados, gir loven næringen rett til «å bruke og dra nytte av» kystområder, på en slik måte at de vil kunne pantsettes som vanlig privat eiendom. Dette siste ville være nødvendig for at bankene skal kunne gi nye lån og refinansiere de gamle. Juan Carlos Cárdenas mener at Artikkel 81 og  81a «tillater skyldnere å pantsette felles nasjonal eiendom i bankene, som om det var deres egen private eiendom.» 

Presidentkandidat til valget i desember, Senator Marco Enríquez-Ominami, såvel som andre parlamentarikere, hevder at loven «privatiserer» havet ved å overføre permanente driftskonsesjoner til næringen, som den så kan pantsette. Dette er «grunnlovsstridig», hevder de. [18] I slutten av juli, knyttet Senatet 160 merknader til lovforslaget, noe som er blitt vel mottatt av miljøorganisasjonene, som forøvrig ikke hadde ventet en så stor motstand mot forslaget til den nye loven fra den kanten. «Det som hendte i Senatet, er et viktig skritt for å bekjempe grunnlovsstridige tiltak, rettslig immunitet og forsøkene på å forsyne seg av vår felles nasjonale eiendom,» sa Cárdenas.

Imidlertid er det en del som klarer å tjene penger, selv midt i krisen. Marine Harvest kunngjorde at til tross for tapene de har lidd i Chile, er de innstilt på å kjøpe opp chilenske laksebdrifter, som en del av omstruktureringsprosessen i næringen, og at en krise også åpner for nye «muligheter» (kjøp, salg og fusjoner), ifølge Jørgen Andersen, finansdirektøren i selskapet.

Da Chile har inngått frihandelsavtaler med 24 land, og siden lederne i næringen, ifølge Lucio Cuenca, ser for seg at dette er «et strategisk prosjekt som på lengre sikt vil kunne gjøre landet til en stormakt i matproduksjon», så skulle alt indikere en fortsatt vekst i laksenæringen. Områdene i sør, hvor laksebedriftene nå holder på å etablere seg, trenger bare å se nærmere på øyen Chiloé for å skjønne hva som holder på å skje. For femten år siden var det på denne øyen en rekke småsamfunn som livnærte seg ved produksjon i liten skala, i jordbruk, kvegdrift, fiske og skalldyrfangst. «Nå er folk der blitt ufrie arbeidere i flernasjonale selskaper», observerer medlemmer av Ecoceanos.

Ifølge Lucio har «politiseringen lyktes med å sette viktige ting som vann på dagsordenen, og det politiske arbeidet i forbindelse med dusinvis av mindre konflikter omkring  forurensning i gruvene, laksenæringen og celluloseproduksjonen vil bare vokse seg sterkere helt til det er blit en politisk og sosial bevegelse.»  Den kritikken en nå hører i Senatet, reflekterer i stor grad den nye politiske bevisstheten i samfunnet i Chile.

[*] Ordspill ('pun') -Achilles er et sertifiseringssystem for fiskeoppdrett (overs.anm.)

Fotnoter

 1. "Radiografía de la industria del salmón en Chile," op cit p. 5.

2. Ibid.

3. Barrionuevo, Alexei, "Salmon Virus Indicts Chile's Fishing Methods," The New York Times, March 27, 2008.

4. Idem.

5. Idem.

6. Reuters, April 2, 2008.

7. "Radiografía ..." op cit p. 10.

8. Idem, p. 14.

9. Felipe C. Cabello, "Heavy Use of Prophylactic Antibiotics in Acquaculture: A Growing Problem for Human and Animal Health and for the Environment," Environmental Microbiology, 2006, cited in "Radiografía," p. 28.

10. Ibid, p. 30.

11.Ibid.

12. Personal interview.

13. "Marine Harvest Sustainability Report 2008," p. 16, in www.marineharvest.com.

14. Sergio Jara Román, op cit.

15. Felipe Cabello, op cit.

16. Personal interview.

17. Xinhua, July 31, 2009.

18. Ecoceanos News, August 5, 2009.

19. La Tercera, July 15, 2009 at www.latercera.cl

Kilder

Ecoceanos: www.ecoceanos.cl.

Interview med Lucio Cuenca, fra OLCA (Latin American Observatory of Environmental Conflicts), Santiago, 15. juli, 2009.

Interview med Juan Carlos Cárdenas og Patricio Igor, medlemmer av Ecoceanos, Santiago, 25. juli, 2007.

Felipe Cabello, "De diputados, salmones, antibióticos y virus ISA," 30. juli, fra www.elclarin.cl.

Marine Harvest: www.marineharvest.com.

Patricio Igor Melillanca og Isabel Díaz Medina, "Radiographic of the Salmon Industry in Chile," Ecoceanos, Puerto Montt, 2007.

Sergio Jara Román, "Antibiotic Abuse in Salmon Producers Complicates the Government and Aprobation of the Fishery Act," i Invertia, 27. juli, 2009.


Kilde: Programa de las Américas Reporte-Consecuencias del "milagro chileno": Las salmoneras y la privatización del mar

Original artikkel publisert 17. augusti 2008

Om forfatteren


Ragnar B. Johannessen er en samarbeidspartner til
Tlaxcala, oversetteres nettverk for språklig mangfold. Denne oversettelsen kan fritt trykkes eller utgis, såfremt teksten ikke forandres, og hvis forfatter, oversetter og kilder oppgis.

URL til denne artikkelen på Tlaxcala: http://www.tlaxcala.es/pp.asp?reference=8823&lg=ot


   

   


SOUTH OF THE BORDER : 28/09/2009

 
 PRINT THIS PAGE PRINT THIS PAGE 

 SEND THIS PAGE SEND THIS PAGE

 
BACK TO LAST PAGEBACK TO LAST PAGE 

 tlaxcala@tlaxcala.es

PARIS TIME  2:17